|
08.06.2004 Reisebrev 6: 19. mai - 7. juniFra La Coruna går turen videre til Portosin, en liten fiskelandsby i nord Spania (Galicia). Her tilbringer vi natten før vi seiler til Bayona. Bayona var vel verdt et besøk, den lille byen bød på serverdigheter som, middelalderborg, strender og en splitter ny marina med alle fasiliteter.
Den 23.05 drar vi til Porto (Leixos). Ut fra Bayona tar vi en omvei ut til Islas de Cies, en liten øygruppe en halvtimes seilas nord for Bayona. Her ankrer vi opp utenfor en idyllisk strand og bader i det krysstallklare vannet. På fem minutter har vi badet, tatt bilder og kjedet oss i fire minutter. Ankeret draes, solkrem smøres og kursen settes mot Porto. Store deler av turen mot Porto seiler vi spinnaker i syv til åtte knop.
I Leixos (porto) marina treffer vi en hyggelig Karmøyværing som er på vei hjem igjen etter et lengre opphold på Kanariøyene i sin selvbygde Collin Archer. I Porto gjør vi som turister flest, surrer rundt i byen et par timer og tar med oss en flaske portvin tilbake til skuten.
25.05 drar vi fra Porto. På veien sørover drar vi innom Figueira da Foz og Peniche. Begge disse strekningene unnagjøres med spinnaker store deler av turen. Lisboa ankommer vi 27.05. I Lisboa tar vi turistbuss rundt i byen.
På rundturen får vi med oss de viktigste turistatttraksjonene, blant annet monumentet av Henrik sjøfarer, en kollega som i ettertid har fått reist en 60 meter høy statue til heder, til tross for at han bare hadde en seilas over stredet til nordafrika (Ceuta). Lurer på hva som blir reist i Bergen etter at vi er kommet hjem he, he. Den 29.05 forlater vi havnen i Lisboa med planer om å dra til Algarvekysten, Lagos. Guttene er slitne og etter 50 nautiske bestemmer vi oss for å korte ned turen og drar til Sines. RedningsaksjonPå vei inn mot Sines hører vi norske stemmer på VHFèn. To norske seilbåter er på vei hjem etter opphold i middelhavet. Den ene båten er kommet i havn i Sines, mens den andre har fått motorproblemer og må krysse i frisk motvind og høye bølger. Vi kaller opp seilbåten som ligger i Sines og slår av en prat. Vel i havn blir vi møtt av skipperen på Krismo og invitert på en ankerdram. Han forteller at i den andre båten, Jolly Mon er det et eldre ektepar fra Oslo som forventes inn litt ut på natten. Som man hør og bør gjøre, oss sjøfolk imellom, tilbyr vi vår hjelp ved ankomst. Gummibåten settes på vannet og vi drar ut for å møte seilbåten i havnebassenget. Da seilbåten ankommer legger vi oss bak, fester tau og bremser båten inn mot bryggen. Redningsaksjonen går smertefritt og mannskapet i Jolly Mon er meget takknemlig for assistansen. Det blir en hyggelig stund på kaien, med mange gode røverhistorier. Sailingteamet blir belønnet med en flaske Whisky. 30.05.Etter å ha arbeidet i halvannen time med å få dagens værmelding av Habormasteren i Sines, drar vi mot vår første og eneste havn på Algarvekysten, Albufeira. Turen nedover Portugals kyst går i strålende solskinn og god vind. På ettermiddagen runder vi Cabo Sao de Vicente som er Europas hjørne mot sørvest, en forblåst odde ut mot havet.
I gamle dønninger og frisk vind passerer vi Punto Sagres, stedet hvor Henrik sjøfarer anla sin navigasjonsskole på 1400 tallet. Inn mot Albufeira blåser det "hatter og stokker" og vi må ta rev i seilene. Vi ankommer Albufeira i mørket. Den nye marinaen er ikke avmerket i kartprogrammet og forvolder oss hodebry. En halv time senere finner vi innseilingskanalen som er sprengt ut i fjellet og seiler i havn. Dagen etter tilbringer vi i Albuferira med bading og restaurantbesøk. Fiskegarn utenfor Albufeira 01.06.Vi har en lang etappe foran oss og drar derfor fra Albufeira før soloppgang. I stummende mørke smeller vi på en bøye som markerer et fiskegarn. Farten på skuten faller med 1 knop og det er nærliggende og tro at vi sleper garnet etter oss. Heldigvis viser det seg at våre bekymringer er ubegrunnet. Etter smellen sitter vi fiskegarnvakt til solen står opp. Det meste av etappen til Rota (Cadiz) går for motor. Innimellom må vi ta en dukkert for å kjøle oss ned. Med fravær av aviser og tv i to måneder blir vi påminnet den spendte situasjonen i verden av alle helikopterne som tar av og lander på militærbasen i Cadiz. For ca et år siden var den norske marine stasjonert i Cadiz. Oppdraget var å kontrollere trafikken i Gibraltarstredet. (Ryktene sier at en stor norsk soldat med navn Løyntnant Otterbu har hatt stor betydning i denne anledning. Blant annet med opprettelsen av Bambus Bar, til glede for norske og internasjonale styrker utstasjonert i stredet.) 02.06 Apelandet GibraltarUt på kvelden seiler vi inn Gibraltarstredet. 8 nautiske mil skiller Europa og Afrika. De marokkanske fjellene opplyses av fullmånen som også gir gjennskinn i havet. Til tross for at vi går for motor varierer båtfarten fra 4 til 9 knop, motstrøm i det ene øyeblikket og medstrøm i neste. Vi ankommer Gibraltar etter mørkets frembrudd. Marinaen Queensway Quai er da stengt av og vi må fortøye utenfor. På morgenkvisten blir vi vekket av en representant fra marinaen som forteller at vi må klareres inn av tollmyndighetene før vi kan få plass i marinaen. Etter at alt det formelle er ordnet drar vi og leier mopeder.
Ved hjelp av mopedene tar vi oss opp på fjellet, The Rock. Her besøker vi grotten St. Michaels cave, The great Siege tunnels og hilser på de ville apene som holder til på fjellet.
Den 03.06 drar vi fra Gibraltar. Vårt neste stopp er Malaga (Benalmadena). 05.06 får vi besøk av Ann Elin, Gjert sin samboer.
Vi tilbringer fire dager i Benalmadene med bading, mopedleiing, badeland. Kort sagt det som charterturister liker å gjøre når de er i varmere strøk. I morgen (09.06) går turen videre til Motril, vårt neste stopp på Costa del Sol. NB! Not only apes have hair on their back! Snart ferie folkens? He, he Oeyvind og Gjert
Red. anm: Disse og flere bilder finnes under BILDER-seksjonen. |